De ulike rettighetene man har som småbarnsforeldre

Fra den dagen barnet kommer til verden, har alle foreldre rett til permisjon fra arbeidet. Mor skal ha de første 6 ukene, og etter dette velger mor og far fordeling inntil de slutter å foreldrepenger, normalt 12 måneder. Foreldrepenger regnes ut fra lønnen til den som har permisjon, og da må man ha hatt pensjonsgivende inntekt de siste 6 månedene før permisjonen. Tjener man over en viss sum får man ikke foreldrepenger, men man kan få det selv om man får lønn fra arbeidsgiver i samme periode. Og far kan ta ut foreldrepenger tilsvarende 100% arbeidstid, kun dersom mor arbeider heltid eller i kombinasjon av studier og arbeid som utgjør heltid. Er stillingsprosenten lavere, kan far bare ta ut tilsvarende lønn.
Har man ikke opparbeidet seg retten til foreldrepenger, kan man få ett engangsbeløp utbetalt, som kalles engangsstønaden.
Når man senere har kommet godt i gang med bleieskift, turer med vogna, mating og barneskrik, kan man tenke på barnetrygden. Det er den viktigste støtten man gir til barneforeldre, og gis frem til barnet er myndig. Er man enslig forsørger inntreffer retten for ekstra barnetrygd tilsvarende et ekstra barnetall. Har man tre barn har man rett på 4 barnetrygder. Dette kalles utvidet barnetrygd for enslige forsørgere.
Når barnet nå vokser, for tenner, krabber og går, skal den snart feire sin ett-årsdag. Fra denne dagen har foreldrene rett på kontantstøtte. Dette får de dersom de velger å ikke ta barnet ut i barnehage med det første, og heller vil ha mer tid med barnet selv. Kontantstøtten kan gis i 11 måneder etter at foreldrepengene opphører, eller gis gradert dersom barnet er mindre enn 20 timer i barnehage per uke.

Videre finnes det flere støtteordninger

Senere har foreldre med barn under 12 år rett til foreldrefradrag. Dette er parental allowancefradrag som gis dersom foreldrene har utgifter til pass og stell. Disse utgiftene må kunne dokumenteres, og det må være en god grunn til at barnet trenger pass, eller har store sykdomsutgifter.
Videre kan det gis en rekke stønader og støtteordninger til foreldre i ulike situasjoner:

*Overgangsstønad-gis til foreldre i omstillingsfase
*Utdanningsstønad-gis til foreldre som tar utdanning
*Stønad til barnetilsyn-gis til foreldre som må forlate barn for arbeid eller utdanning
*Tilskudd til flytting-dersom det er for å få seg arbeid

Som man ser er det viktig å ta seg tid til å bli kjent med hvilke krav og regler som gjelder, og for småbarnsforeldre er mange av stønadene og støtteordningene helt avgjørende for om barnet skal ha en trygg oppvekst. For mange av støtteordningene hjelper dem med å klare seg i den tiden de ikke kan stå i arbeid, barna er syke eller av andre grunner ikke har inntektsgivende arbeid.
Disse er alle ordninger som tar del i et velferdssamfunn som kun kan eksistere fordi de fleste ønsker å dra i samme retning og for eksempel betale skatt. Det er en av grunnene til at alle må forstå at de er viktige brikker i samfunnet som helhet. Når man går å tenker på å få barn og stifte en liten familie, kan det være godt å tenke på at man har disse ordningene som hjelper dem i hverdagene mellom bleieskift og mating.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *