Category Archives: Babies

Fra to til tre

Så er den lille kommet. Fra sykehuset kjører dere hjem med verdens mest dyrebare lille knopp, et lite barn som er deres. I ni måneder har barnet vært i magen til mor og utviklet seg fra en liten celle til et ferdig spedbarn.
Det er nå det hele begynner, for nå skal de to ta vare på et menneskeliv, som er helt og holdent avhengig av dem.
Så hvordan klarer men å ta vare på et annet menneske hvert minutt av dagen i flere år? Det er det som er å være foreldre. Å være årvåken og sette av all nødvendig tid til den lille skapningen.
Når de nå har blitt tre, er det mange nye ting å tenke på.
Barnet våkner på natten og skriker. Hvem skal stå opp denne gangen, er en avgjørelse man kanskje skal snakke om på forhånd. Som oftest blir barnet rolig dersom det blir ammet, men det kan være at det ikke er så lett. Kanskje har barnet vondt i magen, og da hjelper det å ta det på armen og vugge det forsiktig. Dette kan være en oppgave for far. Så lenge man er enige og hjelper hverandre så godt man klarer, er dette det viktigste for at begge foreldrene.

Gi deg selv egen tid

Det er viktig å tenke på seg selv opp i all barnepasset. Det kan være å baby in the wagonsnøre på seg løpeskoene, legge barnet i vogna, og ta den med på en løpetur. Da får man kombinert barnepasset med noe man liker å gjøre, nemlig trening.
Liker man å treffe venner og likesinnede, kan man dra på kafeen eller hjemmebesøk. Det er viktig å fortsette å være sosial i en travel hverdag. Slik får man koblet litt av samtidig som barnet ser at de voksne er sammen med andre voksne. Dette lærer barnet å være sosial i trygge omgivelser.
Vil man ha helt fri, kan barnet etter hvert være hos besteforeldre en dag. Da kan man dra sammen på et lite hotellopphold, eller en kinokveld med god mat på restaurant eller lignende.
På denne måten bygger man opp overskudd, til å ta fatt på nye omganger med bleieskift, våkenetter, mating og skrik. Men det hele er en del av livet som kanskje er den beste stunden tre mennesker har sammen. Barnet vokser og blir større, og litt etter litt kan man slippe det løst. Da er det godt å vite at det har hatt trygge og gode omgivelser å se tilbake på.

De ulike rettighetene man har som småbarnsforeldre

Fra den dagen barnet kommer til verden, har alle foreldre rett til permisjon fra arbeidet. Mor skal ha de første 6 ukene, og etter dette velger mor og far fordeling inntil de slutter å foreldrepenger, normalt 12 måneder. Foreldrepenger regnes ut fra lønnen til den som har permisjon, og da må man ha hatt pensjonsgivende inntekt de siste 6 månedene før permisjonen. Tjener man over en viss sum får man ikke foreldrepenger, men man kan få det selv om man får lønn fra arbeidsgiver i samme periode. Og far kan ta ut foreldrepenger tilsvarende 100% arbeidstid, kun dersom mor arbeider heltid eller i kombinasjon av studier og arbeid som utgjør heltid. Er stillingsprosenten lavere, kan far bare ta ut tilsvarende lønn.
Har man ikke opparbeidet seg retten til foreldrepenger, kan man få ett engangsbeløp utbetalt, som kalles engangsstønaden.
Når man senere har kommet godt i gang med bleieskift, turer med vogna, mating og barneskrik, kan man tenke på barnetrygden. Det er den viktigste støtten man gir til barneforeldre, og gis frem til barnet er myndig. Er man enslig forsørger inntreffer retten for ekstra barnetrygd tilsvarende et ekstra barnetall. Har man tre barn har man rett på 4 barnetrygder. Dette kalles utvidet barnetrygd for enslige forsørgere.
Når barnet nå vokser, for tenner, krabber og går, skal den snart feire sin ett-årsdag. Fra denne dagen har foreldrene rett på kontantstøtte. Dette får de dersom de velger å ikke ta barnet ut i barnehage med det første, og heller vil ha mer tid med barnet selv. Kontantstøtten kan gis i 11 måneder etter at foreldrepengene opphører, eller gis gradert dersom barnet er mindre enn 20 timer i barnehage per uke.

Videre finnes det flere støtteordninger

Senere har foreldre med barn under 12 år rett til foreldrefradrag. Dette er parental allowancefradrag som gis dersom foreldrene har utgifter til pass og stell. Disse utgiftene må kunne dokumenteres, og det må være en god grunn til at barnet trenger pass, eller har store sykdomsutgifter.
Videre kan det gis en rekke stønader og støtteordninger til foreldre i ulike situasjoner:

*Overgangsstønad-gis til foreldre i omstillingsfase
*Utdanningsstønad-gis til foreldre som tar utdanning
*Stønad til barnetilsyn-gis til foreldre som må forlate barn for arbeid eller utdanning
*Tilskudd til flytting-dersom det er for å få seg arbeid

Som man ser er det viktig å ta seg tid til å bli kjent med hvilke krav og regler som gjelder, og for småbarnsforeldre er mange av stønadene og støtteordningene helt avgjørende for om barnet skal ha en trygg oppvekst. For mange av støtteordningene hjelper dem med å klare seg i den tiden de ikke kan stå i arbeid, barna er syke eller av andre grunner ikke har inntektsgivende arbeid.
Disse er alle ordninger som tar del i et velferdssamfunn som kun kan eksistere fordi de fleste ønsker å dra i samme retning og for eksempel betale skatt. Det er en av grunnene til at alle må forstå at de er viktige brikker i samfunnet som helhet. Når man går å tenker på å få barn og stifte en liten familie, kan det være godt å tenke på at man har disse ordningene som hjelper dem i hverdagene mellom bleieskift og mating.

Milepæler som barn

Utviklings-milepæler er ferdigheter som kommer til en viss alder og som barn lærer seg ettersom de vokser til. Det kan for eksempel være ting som:
*Å smile for første gang
*Å ta de første steg
*Å Vinke
Laugh*Å si mamma
*Å Le
*Å Krabbe
*Å reise seg og gå
Gjennom lek, språk og oppførsel vil barnet komme seg videre og lære tingene ettersom de har utviklet seg.
I barnets første år, skal barnet lære mye om omgivelsene som er rundt dem. De vil få bedret syn, de vil strekke seg ut etter ting og utforske hver krik og krok. Den kognitive utviklingen skjer på et annet plan, det utviklet hukommelse, språk, tenking og det å resonere. Språklig utvikling er mer enn bare å si mamma, pappa, navnet sitt, dyrelyder, men handler også om å lære navnene på personer rundt seg, så vel som de forskjellige tingene. Kjærlighet og tillit skapes gjennom foreldrenes kjærtegn, trygge og varme kropper, og det skaper læring om hvordan barnet vil forholde seg til andre senere i livet. Lek er en viktig ting i barnets første år, noe som utvikler nysgjerrighet, interesse og standhaftighet.
Motorik trenes opp ved at barnet bygger klosser, krabber rundt, reiser seg og holder seg fast i bordet, står på et ben før det deiser på rumpa.

Det er mange ting som gjør barnet trygt

Som foreldre kan man gjøre mange ting for at barnet skal føle seg trygt, helt fra de første ukene, helt til det stor på egne ben, bokstavelig talt.
I starten må man snakke en slags monolog til barnet. Bruk en rolig og klar stemme, som ungen vil finne betryggende.
Når barnet lager lyder selv, kan man svare bekreftende i samme tone som barnet. Og man kan legge til ord som gjør at barnet videreutvikler språket sitt.
Les mye for barnet, selv om ikke barnet forstår noe som helst til å begynne med, er det stor læring i at den blir lest for. Det kan være alt fra barnelitteratur til vanlig bøker.
Så skal man ikke være redd for å spille musikk. Det kan være rolig og munter musikk, eller klassiske toner av kjente komponister. Syng gjerne med, da vil det komme et smil om munnen på barnet.
Lek med barnet og bruk masse tid på kos og kjærlighet. Da vil barnet føle seg trygg og ivaretatt.
Pass på at ikke barnet skader seg. Start med å lage et trygt hjem uten farlige kanter, bratte trapper og varme ovner de kan brenne seg på.
Til slutt må man ta vare på seg selv ved å ta pauser og kun tenke på seg selv. Husk også partneren som også trenger hvile. Foreldre har en viktig og tøff jobb.

Tøff arbeidshverdag kan gå ut over nyfødte

Det ser ut til at mange skader nyfødte barn pådrar seg under og etter fødsel, kunne vært avverget dersom det var tilstrekkelig bemanning på fødeavdelingene. Og det er et økende problem i helsesektoren at injuriesnedbemanning fører til uheldige situasjoner både for personell og pasienter. For mange blir nødt til å ta valg som senere kan bli fatale, på grunn av at det ikke er nok personell på arbeid. Dette er en meget tøff situasjon for de som arbeider der, da det ofte er de som får skylden når uhellet er ute.
Mor og barn blir vanligvis liggende på fødeavdeling ett par dager, for observasjon av mor og det nye barnet som har kommet til verden. Det er en stor belastning på kroppen for begge to, og dermed trenger mor hvile og barnet må venne seg til blant annet å puste vanlig oksygen. Den er vant med å få næring og oksygen gjennom navlestrengen, da barnet er omsluttet av fostervannet i morens liv.
Barnet er så og si helt hjelpeløst, helt alene, og må legges ved mors bryst for inntak av næring og varme, omsorg og hvile. Spedbarnet klarer ikke å styre hodet, og har dårlig og uklart syn den første tiden. Mor er også veldig redusert og derfor er det viktig at det til en hver tid er jordmødre og hjelpere klare for å bistå mor med små ting. Men når ikke sykehusene bemannes riktig blir det stadig flere hendelser og uhell på sykehusene. Derfor velger mange å reise hjem så fort det lar seg gjøre.

Nedskjæringer og nedbemanning gjør at føden må legges ned

I mange steder av landet, og der underskuddene er skyhøye, er det de svakeste i samfunnet som det går ut over. Mange steder må rett og slett fødeavdelingene legges ned i helhet og for flere hundre betyr det at de må reise veldig langt når de skal føde. Det er mange som frykter for hva som kan skje når sykehusene nedbemanner sykehusene, og spesielt fødeavdelingene. Spesielt ille er det for de som bor i grisgrendte strøk, langt fra sivilisasjon. For disse går fremtiden i usikkert møte. Og selv om det er det svakeste i samfunnet man skal beskytte, er det ofte dem det går ut over først.
Slike nedskjæringer er ikke til å forstå, for det er ikke slik at helsemyndigheter eller andre offentlige etater skal gå med overskudd, men hele tiden ha fokus på menneskers helse og velvære. At de da til stadighet skjærer ned sektoren sin, kan ikke forstås. Det må være noe mer de ikke forteller. En så viktig samfunns-bærer og institusjon som er bygget opp over hundrevis av år, står for fall. Når underskuddene kommer opp på statsministerens kontor, er første reaksjon å skjære ned. Poenget med anbuds-ordninger skal være å skape en bærekraftig utvikling på en kostnadseffektiv måte. Når store prosjekter blir satt igang, er at de alltid, uten unntak, store overskridelser. Store utgifter til konsulent virksomhet kommer i tillegg, og før sykehuset er i gang, har underskuddene hopet seg opp. Den som må ta støyten er de svakeste, de nyfødte.

Fokus på den fødende

Svangerskaps-tiden er i ferd med å renne ut, magen er kjempestor, og den kommende mammaen vagger fram og tilbake på gulvet. Mest for å døyve smertene og få beveget seg, men også for at barnet sparker og ruller rundt inni der.
Slik kan det være rett før et barn kommer til verden og ser dagens lys for første gang.
Påkjenning på kvinnen er enorm, både fordi hun deler sin egen kropp med Pregnancyet annet individ i ni lange måneder. Inne i magen har det fosteret utviklet seg fra en liten knopp, til å vokse og vokse. Et menneskebarn med hode, hender, føtter, mage og rygg, bli sakte men sikkert til. Godt beskyttet av fostervann ligger barnet der, etter hvert mer og mer urolig.
Neste ting som skjer, er at vannet går. Det betyr at fostervannet går ut, og barnet er faktisk uten det beskyttende vannet som omkranset det i så mange måneder. Så er det snart klart for å ta sine første åndedrag.
Det er en stor påkjenning på bekkenet, men kvinnens underliv er skapt for å føde barn.
Under samtaler med jordmor i forkant av fødselen, blir man enig om hvordan fødselen skal foregå. Noen vil ha normal fødsel med epidural og lystgass liggende bakover, mens andre vil ha setefødsel i basseng. Det er mange måter man kan gjøre det alt ettersom moren ønsker det.

Fødselen er i gang

Når vannet går skal kvinnen gjennom en modnings-fase før riene slår inn. Da vil kroppen gjøre seg klar til den store anstrengelsen. Dette er ikke en del av fødselen, noe mange misforstår. Men det kan gjøre vondt og være ubehagelig. Det kan være greit å ha noen til å holde rundt en når man trenger det, og rom for å være alene når man trenger det.
Man må hele tiden viktig å gjøre slik som den fødende sier, samtidig som man må ta noen ting med en klype salt. For det er ikke alt som blir sagt under en fødsel som er like relevant. Med de omveltende følelsene og store forandringene som skjer, kan det være lett for at det går rundt for den fødende. Derfor får de gjerne også lystgass for at de skal bli litt bedøvet samtidig som de klarer å fokusere på oppgavene. Når riene kommer er fødselen i gang. Da er det viktig å trykke med riene, og puste godt inn.
Man bør sette fokus på den fødende og fødselen både før og under det hele skjer.
På forhånd kan man bli enige om hvordan man skal agere, om man skal kjøre selv til sykehuset, og hvordan man skal gjøre det dersom mannen er på jobb.
Videre kan den fødende bestemme seg for stilling og ønsker under fødselen. Dersom man får nok informasjon og ikke bare leser blogger og hører om hvor fælt det er å føde, kan man slappe mer av og gjøre fødselen til en mest mulig enkel fødsel. Blir man skremt på forhånd, vil man kunne anstrenge seg og skape større smerter og en lengre fødsel. Derfor er det viktig å lytte til de erfarne jordmødrene som har vært gjennom flere hundre fødsler før denne. De kaller gjerne smertene for positive smerter, for utfallet av smertene er så utrolig fantastisk. Man kan nesten ikke fatte og begripe det utrolige som er i ferd med å skje. De to er i ferd med å bli foreldre til et lite barn. Takket være mor har reisen vært behagelig og trygg, og nå kommer tiden hvor barnet skal vokse og bli en ny verdensborger.

Hvordan klare seg de første årene

Som nybakte foreldre til et lite barn, er det mange hensyn man må ta. Man må ha barnet i fokus, for det er et lite mirakel som trenger all hjelp den kan få for å overleve. Barnet er avhengig av de voksne 24 timer i døgnet, året rundt. Er barnet planlagt eller ikke, er det mange ting som kan forenkle hverdagen for foreldrepar.
Det lille barnet er ikke i stand til å ta vare på seg selv, og trenger næring gjennom amming eller flaske de første månedene. Den nyfødte trenger mye hvile og søvn, og klarer for eksempel ikke å holde hodet stabilt. Det trenger omsorg og nærhet for å utvikle seg godt.
Barn vokser voldsomt de første leveårene, og utvikler både tenner og hår. Derfor trengs det nye klær støtt og stadig. Barn må ofte undersøkes hos barnelegen, og trenger ulike vaksiner. De fleste får man likevel i skolealder.

Passe på finansene

Når det gjelder finanser, er det mange måter å lette den økonomiske situasjonen på.
Det første man bør tenke over, er hvor lang permisjon man skal søke. Man kan velge mellom 100% utbetaling i et år eller 80% utbetaling i kortere periode, alt etter hva man selv ønsker. Og både mor og far skal ta permisjon, ut i fra ulike regler for permisjon. Ut fra hvilken fordeling man velger kan man spare penger.
financesVidere skal man tenke på ulike utgifter som kommer med å få barn. Et nytt menneske trenger klær, bleier, seng, vogn, leker og så videre. Er man tidlig ute kan man begynne å handle inn bleier for eksempel. Handler man smart, får man kvantumsrabatt på kjøp av flere pakker, og dette kan man gjøre når man har råd til det. Da har man allerede handlet inn på en stor utgiftspost de første årene.
Så kan man strikke klær eller arve klær av søsken, søskenbarn eller venners barn. Dermed sparer man tusenlapper.
Dette gjelder også for annet utstyr, som seng, barnestol, bilsete, med mer, som man også kan handle brukt i mange tilfeller, ved å søke etter det på nett. Det egges ut helt fine og nesten ikke brukte varer til nedsatt pris.
Handle på salg er noe som mødre elsker, da man kan få gode rabatter utenfor sesong eller andre typer salg.
Besteforeldre kan være fine og ha, og av dem og familie forøvrig kan man ønske seg utstyr og klær til jul. Da kan man spare mye de første årene når barnet er lite. Noen er nøye på farger og fasong, men husk at det er barnet som skal være komfortabel, ikke foreldrene.
Samarbeide med andre sparer en for tid og penger, og samtidig kan man ha et sosialt liv rundt barnet. Dersom man samarbeider med andre likesinnede, kan man for eksempel bestille ferier sammen og spare penger på den måten. Eller man kan samkjøre til barnehage og så videre. Jo mer kollektivt man tenker, jo mer kan man spare.
Dess tidligere man tenker på slike ting, jo mere kan man spare. Men da er det viktig at også mor tar ansvar og initiativ til å gjøre smarte innkjøp, tenke bærekraftig og spare penger på de fleste ting. For det er ikke viktig at barnet skal se ut som en fotomodell, men har et trygt og sikkert liv. Varsomme fedre passer på at mor og barn har det så godt som overhodet mulig, og passer økonomien så alle blir fornøyde.

Unge småbarnsforeldre under utdanning

Når man er ung, fylles kroppen av hormoner og man kan bli stormforelsket i studinen som sitter ved siden av seg i auditoriet. Senere en kveld møtes dem og bli venner. Vennskapet utvikler seg og snart bor de sammen. Studietiden er fantastisk, og i feriene reiser de sammen til Hellas, Alpene og Afrika. Livet er herlig og de vil være sammen hvor enn de går. Enten det var et uhell eller ønske fra dem begge, blir hun en dag gravid. De skal ha et lite kjærlighetsbarn. Sammen nå og for alltid.
Da de begge er studenter, har de kun deltidsjobber med lav inntekt ved siden av studielånene. Men statens Lånekasse kan hjelpe i denne situasjonen. De har rett på foreldrestipend. De tre ukene før og seks uker etter fødselen, er forbeholdt mor, men etter dette kan begge få foreldrestipend dersom vilkårene er oppfylt.
Videre kan foreldre søke om forsørgerstipend. Dette er behovsprøvd ut fra samboers og egen inntekt og formue. Når lån skal betales tilbake, kan man i slike tilfeller søke om betalingsutsettelse og rentefritak opptil ett år, dersom inntekten er lav og barnet er under ti år. Og har man et barn som trenger ekstra pass og stell kan man få omsorgslønn.

Mange muligheter for studenter

Man ser at mulighetene er mange for studenter som får barn. Selv om dette er en periode av livet hvor man nettopp selv har kommet ut av redet, flyttet hjemmefra og startet på sin egen reise, er det flott at det finnes løsninger for unge mennesker som får barn.
For er man med barn kan man for eksempel få støtte til større studentbolig, få diverse rabatter og ordninger for foreldre med barn på opportunities for studentstreningssentre, kantine-besøk og så videre. Det er bare å være undersøkende og finne ut hva man kan få hjelp til. Ofte hjelper slike ordninger til med at man får kjøpt inn de mest nødvendige tingene til barnet, transport og pass, men samtidig bør de unge foreldrene tenke smart i forhold til å handle billig. Ofte kan brukte klær og utstyr være smart fordi man kan være heldig å arve mye. Masse klær er brukt bare noen få ganger og virker til å være nytt. Utstyr som vogn, barnestol, bilsete og så videre, trenger ikke kjøpes nytt. Forbehold om bilsete dersom det har kommet nye regler i forhold til sikkerhet for barnet.
Dette er i grunn en spennende tid både for voksne og barn. De voksne studerer på noe de drømmer om å bli, skape seg en kariere, bli kjent med seg selv og verden rundt dem. For barnet blir det en del av studiehverdagen og kan være heldig å få være med på mange artige opplevelser. Selv om barnet er lite, vil det ha minner om studietidens glade dager.

Søte små barn

Den største lykken man kan oppleve som voksen er å få barn. Barn skapes i samspillet mellom kvinne og mann, når de smelter sammen i kjærlighetens tegn. Ett liv blir skapt, når en sædcelle og egg forenes og blir til ett befruktet egg, som igjen utvikler seg til ett menneskefoster. I mors mave ligger fosteret og utvikler seg i ni måneder, før det blir født. Barnet er en blanding av de to, enten det er snakk om størrelse eller fasong.
De fleste gutter og jenter blir født med en gjennomsnittlig vekt på 3,6 kg, og er mellom 50-52 cm. Mange ligner svært på mor, mens andre har trekkene til far. Man kan se likheter mens barnet vokser og blir et eget tenkende individ.
Barn må stelles og passes på døgnet rundt, og små søte barn skriker når de vil ha mat, må skifte bleie, eller bare har en dårlig dag. For skrik er barnets språk, helt til det etterhvert lærer sine første ord. Barn kan bare imitere og ta etter foreldrene sine, og etter hvert kommer det både smil, latter og ord ut av den tannløse munnen. Så etter noen måneder, kommer tennene. En etter en.
Når året har passert, er det mange som vil ut å gå, Da har de vært gjennom åling, kravling, krabbing og å reise seg vaklevorent før de deiser ned på rumpa igjen.

Det første året

Den første tiden er alle sanser og opplevelser sterke, da de oppleves for første gang. Alle opplevelsene vil være brikker som etter hvert skal danne en helhet. Dette tar lang tid, og barnet lærer noe hver gang. Men synet er det som utvikler seg senest, og i starten må man svært nære for at barnet som oppfatte konturene.
Etter hvert begynner refleksene å forsvinne og barnet blir mer bevisst sine First yearbevegelser. Refleksene er medfødte reaksjons-middel mot farer som fall og trusler, og muligheter, som mat og sosial forankring.
Noen måneder har gått, og barnet reagerer med smil og latter, og lager gurglelyder, for å vise glede, redsel eller sult.
Nå kommer de første tennene, som vises fremst i kjeven, med et stort smil om munnen. Dette er en periode der munnen verker og klør, da det kan være ekkelt for ungen. Det blir mye skrik og våkenetter. Da er det godt å ha en mor og en far som varmer, trøster og koser med barnet så det føler seg trygt og ivaretatt. Det er de stundene i livet som skaper fellesskap og grobunn for langvarig kjærlighet mellom voksne og barn. Dette samspillet vises hos de fleste pattedyr og mennesker verden over, og er selve kimen til livet.
Denne perioden er med på å sikre barnets og generasjoner gang i anskuelig framtid. Det er en del av livets gang.